Jeg er hjemme! Og noen bilder fra Karibien...

Foto: fra Jule/nyttårsfeiring på Bequia, Tobago & Grenada.

Godt nyttår!!
Jeg er hjemme i Bergen igjen. Palmer og varme er byttet ut med sludd og regn.
De siste 2 ukene har jeg vært i Karibien. Det var en drøm! Jeg seilte, sammen med Hilde og Harald, fra Saint Vincent, via Bequia og Union Island til Tobago, og tilbake derfra til Grenada. Kritthvite strender, azulblått hav, palmer, fantastisk badevann, strålende sol, kjølende vind og gode venner. Virkelig paradis. Jeg kjenner meg utrolig priviligert som fikk med meg dette! Det var et liv uten klokke, uten tidsrammer og totalt stressfritt. Utrolig fantastisk ferie!

Det som følger under her er utklipp fra julebrev som jeg skrev fra Bequia- omhandler Bolivia:

"Det var vemodig, trist og rart og reise fra Bolivia. Er blitt glad i både land og folk etter disse månedene. Har sett mye nød og fattigdom. Vi har ufattelig mye å være takknemlige for i Norge. Og ingenting har vi vel gjort for å fortjene å komme til verden akkurat i rike Norge ??
Men det har ikke bare vært sorgen. Har også sett mye smil og latter i Bolivia - og stadig fått oppleve at graden av lykke heller ikke er proporsjonal med antall kroner man har mellom hendene. Om det har vært endel utfordringer på veien, så har det alt i alt vært gode måneder.
I tillegg så er det mye politiske spenninger i Bolivia for tiden, så det landet kommer nok til å være i tankene mine lenge fremover. Bolivia har jo bestandig vært preget av mye motsetninger. Imidlertid har det vært roligere siden 2005, da landet fikk sin første president av urbefolkningsavstaming, Evo Morales. På høy tid vil jeg si. Landet har alltid vært styrt av en rik, hvit elite - selv om over 60 % av befolkningen er indianere, hovedsaklig Quechua og Aymara. Men i det siste har motsetningene kommet mer til syne igjen. Evo Morales og hans parti, MAS (Movemiento al socialismo) vil skrive ut en ny grunnlov som blant annet vil innebære en lang rekke reformer, bla. pensjon til alle, helsereformer, omfordeling av jord og også mye nasjonalisering. Et annet sentralt spørsmål er hovedstadsspørsmålet.
Skal hovedstaden forbli i La Paz, i det fattige høylandet ?
Opposisjonen, Podemos, som hovedsaklig består av folk med mer kroner mellom hendene, er nå redde for å miste en del av sine privilegier. Opposisjonen står sterkest i lavlandet, med hovedsete i Santa Cruz. Det er også i dette området de har olje og gass.
Her ønsker de også hovedstaden tilbakeflyttet til lille Sucre, dette for å flytte makten ned fra høylandet. Siste del av den nye grunnloven ble ferdiggjort 15.desember.
I forkant av dette var det endel uroligheter, mest i Sucre/Santa Cruz og lavlandsprovinsene, men mer fredelige demonstrasjoner og stadige blokkader fikk vi merke også i La Paz.
Da grunnlovsutkastet var ferdig, svarte Sante Cruz og 3 andre lavlandsprovinser med å erklære autonomi/selvstyre. Noe som selvsagt ikke anerkjennes av regjeringen. Landet står rett i slett i fare for å falle fra hverandre. Om et halvt års tid vil det sannsynligvis bli en folkeavstemning om endringene i grunnloven. Får inderlig håpe de får til en dialog rundt dette, at de finner enighet og unngår borgerkrig. Og jeg håper at mine bolivianske venner får en fredelig jul."

Dette skrev jeg 27.desember. Nå i dag, 13.januar, leser jeg at de heldigvisvis prøver å få til en dialog om konflikten. Begge parter har møtt hverandre, og om det ikke kom noe konkret ut av det møtet, virker begge parter interessert i å finne en fredelig løsning på konflikten. Livet går sin vante gang også i Bolivia. For de som videre er interessert i å lese mer om Bolivia anbefales sidene http://www.latinamerika.nu/, http://www.latin-amerikagruppene.no/.

Det blir neppe noe aktivitet på denne bloggen fremover, men jeg bevarer bloggen for eventuelt fremtidige reiser.
----------------------------------------------------
Selv om det er rart å være i Bergen igjen; jeg merker at det også er veldig godt å være hjemme igjen. Blir noen uker i Bergen før turen går til Molde for turnustjeneste.Gleder meg til å se mange av dere igjen fremover!

Klem fra Kristine

Desemberomsetning 11.493 NOK pr.innbygger

Oslofolk juleshopper for 11.493 kroner per innbygger (kilde Statistisk sentralbyraa(Dagbladet). Det er mest i landet. Men de andre fylkene foelger ikke langt unna...
Og i helgen dro nordmenn kredittkortet 10, 2 millioner ganger.

Naar jeg er her i Bolivia fortoner dette seg ganske saa surrealistisk. Sproett hvor mye penger vi nordmenn bruker i julen.
Jeg har vaert saa heldig aa faa jobbe her i Bolivia denne hoesten.
Har faatt erfare hvordan det er aa jobbe med lite ressurser. Blant mennesker som har lite eller
ingenting. Likevel; lykken er ikke proporsjonal med antall kroner man har mellom hendene.

Leter du etter alternative julegaver ??

Flere av organisasjoene tilbyr alternative julegaver (Redd Barna, Kirkens Noedhjelp etc.).

Eller du kan gi bort opplevelser ?? Det som koster mye er ikke noedvendigvis best!
Noen eksempler:

* Tog- eller bussbillett tur/retur
er en verdifull gave til venner og familie som bor langt unna.

* Restaurantbesøk for to
Her varierer selvsagt prisen. Lag et gavekort på den prisen som passer deg.

* Gavekort på vasking:
En ypperlig gave til de travle familier. Fra 500 kroner og oppover.

* Teaterbillett:
Når var du sist i teatret? Er dette et spørsmål dine venner ikke kan svare på i sosiale sammenhenger, kan et gavekort være en ypperlig presang. Et gavekort får du fra 150 kroner og oppover.

* 10 frokoster på senga:
Et herlig gavekort som kan leve langt ut på nyåret.

* Hyttetur:
Har du en hytte, eller kanskje en du kan låne en via jobben? Inviter til hyttetur! Det er et herlig avbrekk fra hverdagens kjas og mas.

* Snømåking:
Plutselig er snøen der. Gled en venn med å feie vekk en byrde fra hans skuldre.

* Klippekort på barnevakt:
Gled småbarnsforeldre med å ta deg av bleieskift og lek en kveld.

Lykke til - og nyt foerjulstiden ! Og stress ned :D

Endelig vann til Achipaya!

Forrige helg fikk jeg være med til Achipaya og åpningen av et vanningsanlegg. Achipaya er en vakker liten landsby i en dalside, fattig på ressurser - men du verden for en gjestfrihet!
Jeg og de andre gjestene ble behandlet som kongelige. Fikk smake på all verdens retter, og fikk blomster strødd over håret og krans rundt halsen. Utrolig opplevelse!
Håpet er at vanningsanlegget kan være med på å øke produksjonen av poteter, neper, bønner og erter. Artikkelen fra dagen finnes her: www.ilimitado.no
- her finnes også en annen artikkel; "Mine tanker om takknemlighet"... Noe nytt, noe gammelt.

Ellers, det er vemodig at det nærmer seg slutten på oppholdet i Bolivia. Gjenstår kun noen få dager i La Paz. De siste ukene på kontinentet vil også bringe med seg en tur til kysten i Chile (sol og bad har det ikke blitt så mye av her...), og en tur til Buenos Aires! Gleder meg!

Med blikk for elevene

Med engelske gloser, grammatikk og alltid et smil om munnen. Slik klarer min voluntørkollega Øystein Langnes å få inntil 30 bolivianske skoleelever til å møte til ekstratimer i engelsk etter skoletid. Hvis du vil lese mer om det se:
http://www.ilimitado.no

Hverdagen her

Etter en tid paa reisefot er hverdagen definitivt tilbake her oppe paa hoeysletten.
Vaksinasjonskampanjen mot roede hunder/meslinger er avsluttet, og jeg er naa stasjonert paa klinikken Lotes y Servisios. Den betjener et hoeyt antall mennesker, men dette tatt i betrakning er ventetiden paa dagtid ikke saerlig mye lenger enn paa et norsk legekontor.
Dette kan vel skyldes flere forhold;
* For eksempel det faktum at folk ikke har raad til aa ta seg fri fra arbeid, og derfor droeyer til kvelden med aa gaa til legen. Folk her er dessuten uhyre arbeidsomme. I gammel Aymara-kultur (hoeysletten i Bolivia,Peru,delvis Chile og Argentina), levde man etter 3 bud.
- Du skal ikke stjele
- Du skal ikke lyge
- Du skal ikke vaere lat
Mye har forandret seg seineste aarene, men for meg virker det som om mye av dette fortsatt staar ved lag.

* En annen, og viktigere grunn kan vel vaere den at jeg sjelden opplever (med noen hederlige unntak) at legene tar seg god tid til pasientene. Og det har de jo heller ikke mulighet til, med den arbeidsmengden de har. Effektivitet er et stikkord her! Konsultasjonene her kan ikke alltid sies aa vaere forbilledlige hva kommunikasjons-teknikk angaar.
Legen befinner seg bak et gedigent skrivebord, bruker max.30 sek.paa sykehistorien,- og stiller en rekke saakalte lukkede spoersmaal. Og radioen (med panfloeytelaater atter en gang), staar gjerne og durer i bakgrunnen. Men kunnskapsnivaaet er det ingenting aa si paa.
Og for all del; Folk faar hjelp. Jeg moeter takknemlige mennesker som blir friske, og jeg treffer aldri noen som klager over helsevesenet. Det er et lite tankekors det. Selv med faa ressurser, lite tid pr.pasient og lite tilleggsundersoekelser. Folk klager ikke!

Klinikken har kunnskapsrike leger og sykepleiere og er relativt velorganisert.
Paa utstyrssiden mangler det derimot mye av det vi ser i en norsk praksis. Her er det gjenbruk og kreativ bruk som gjelder. Brukte ark brukes som medisinposer, bandasjer lages for haand , og alt som steriliseres kan gaar rett i autoklaven. Men heldigvis, alt av sproeytespisser og liknende er selvsagt engangsutstyr.
Sykdomspanoramaet er hovedsaklig mye infeksjoner, baade mage-tarm infeksjoner (Salmonella,amoeber,dysenteri,hepatittA mm.), samt mye luftveisinfeksjoner. I tillegg er det mye kontroller av gravide paa klinikken, samt ukompliserte foedlser.
Bolivia har et forsikringssystem, der legebesoek er gratis for barn under 5 aar, samt for gravide. Derfor ser jeg ogsaa mest barn og gravide! De andre er stort sett veldig syke og medtatte, eller hardt skadde foer de tar seg raad til legebesoek. Dette til tross for at konsultasjonen koster 3,5 bolivianos (=3 NOK), men som for manges tilfelle nesten er en dagsloenn.

Jeg opplever at jeg er i et system som fungerer, helt uten min deltagelse.
Heldigvis kan jeg jo si. Dette er jo ogsaa noe av tanken bak moderne bistand. Bistandsorganisajonene forsoeker aa stoette lokale prosjekter, med lokale drivkrefter og midler.
Prosjekter som ogsaa er ment aa fungere ogsaa naar de internasjonale bistandsorganisasjonene trekker seg ut ( i motsetning til hvordan det var tidligere.). Det er godt aa se at jeg tar del i et baerekraftig prosjekt. Samtidig har jeg maatte tenke litt nytt rundt min rolle oppi dette. Det er paa en maate ingenting som staar og faller paa meg. Men samtidig opplever jeg at de setter pris paa kulturutvekslingen og vi laerer av hverandre, og jeg kan i enkelte situasjoner faa avlaste dem. Kanskje kan jeg ogsaa faa vaere med aa paavirke, f.eks hygiene, metoder og antibiotikabruk (som er ukritisk her!!). Men vel som mye som det jeg konkret kan bidra med her, opplever jeg at jeg vokser paa dette oppholdet jeg ogsaa. Mye blir med i bagasjen hjem til Norge ogsaa denne gangen. Og jeg faar jobbe sammen med de virkelige heltene, de som ikke klager eller opponerer. Daarlige arbeidsforhold og en arbeidskarrierer med 50 aar med luseloenn til tross. De er de virkelige heltene !!

Hvorfor så munter, Ida ?

Hva gjør man når voluntør-Ida enda ikke har fått brukt sjøstøvlene hun hadde med helt fra Norge ? Når høststormene i Norge føles uendelig langt vekke selv om vi skriver 20.november ?
Og hva gjør man når man vil spleise voluntør-gruppen enda tettere sammen ?

Lurer du på det; så følg denne linken:

http://www.ilimitado.no

Ferie!

Miriam og jeg har hatt noen flotte dager i Peru. Dager med hoey turist-faktor, nesten av charter-ferie karakter, men saa absolutt gode dager. Besoek til Sivoeyene har det blitt. De flytende oeyene (kunstige) utenfor Puno, der Uros-folket lever. Noen dager i Cusco, en vakker by i kolonialstil fikk vi ogsaa til. Og saa ble det mye Inka. Inka, Inka, Inka. Og som ellers paa kontinentet; mye panfloeyter!
Selv Inka-Cola er aa faa kjoept i de minste kjapper i nabolandet. Den gule, lekre saken jeg inntar paa bildet oeverst smaker faktisk ganske godt :D .
Den kjente Inka-byen Machu Picchu fikk vi ogsaa besokt. Innhyllet i taake og mystikk er den, den saakalte "forsvunnede by", men som naa i hoeyeste grad er oppdaget av turistene.
At den naa er kaaret til et av verdens 7.underverk gjoer den ikke mindre besokt.
Men folksomt til tross- veldig flott var det. Imponerende hva de har faatt til, med bare haandkraft. Godt er det at ikke kolonistene oppdaget denne byen paa 1500-tallet, for da hadde den antagelig aldri vaert saa godt bevart som den er i dag. Kjent for offentligheten ble den naa for vel 100 aar siden, da den amerikanske oppdageren/arkeologen Hiram Bingham "nyoppdaget" mesterverket.

Mindre kjent er alle de andre restene etter Inka-bosetninger som er aa finne rundt om i Andes-fjellene. Mindre kjent, men ikke mindre flott.
Hvis noen andre skal ta turen over hit er en tur til den Hellige dal absolutt aa anbefale!
Bildene: Oeverst: Et glass Inka-Cola gjoer alltid godt.
Videre (2&3); fra Sivoyene
Deretter foelger noen bilder fra Cusco, og den Hellige Dal (Valle Sagrado)
Nederst; Machu Pichu